KARTLEGGING AV HAV OG HAVBUNNEN
Første oppdrag med Blueye Pioneer nord på Vigra sommeren 2019. Vi fattet mistanke om at Molnes-revet vest i havgapet var en menneskeskapt sosial infrastruktur. Dette oppdraget har inspirert oss til å søke etter menneskeskapte sosiale infrastrukturer på havbunnen flere steder i Norge. Det var mennesker i Norge under hele siste istid. Enorme mengder med is presset fjellene ned i jordskorpen, med det som følge at havbunnen i Nordsjøen ble blottlagt. Nordsjøfastlandet var et faktum.
Det var imidlertid et annet landområde tilgjengelig for mennesket under siste istid også: Kysttundralandet. Langs hele Norges kystlinje fra Lindesnes i syd til Nordkapp i nord kunne mennesket gå tørrskodd i sonen der det i dag er mellom 100 og 200 meters havdybde. Det var på Kysttundralandet reinen beitet henholdsvis om vinteren syd for Polarsirkelen, og om sommeren nord for Polarsirkelen. Dette skulle tilsi at maadth-saemie på Helgelandskysten hadde fri tilgang på rein året rundt!
MOLNES-TRAVERSEN
Professoren vet lite om Molnes-revet nord på Vigra
Vel to kilometer ut i havet til Rossholmene ligger det enorme mengder stein. Vi har stilt opp en hypotese om at Molnes-revet nord på Vigra er en menneskeskapt sosial infrastruktur. Denne sosiale infrastrukturen mener vi består av undersjøiske gravrøyser i kombinasjon med et meget omfattende murverk. Gravrøysene ble anlagt i fosnatiden, da store deler av dette havområdet var tørt land. . Ser man på topografien, så krummer Molnesfjellet ned mot Bårevika. Denne fjellryggen fortsetter helt ut til Rossholmene. Bildet ovenfor viser tydelig konturene av noe under overflaten. Det er her de enorme mengdene med stein befinner seg. Til høyere i bildet går det ned mot dypet inn i Vigrafjorden. Til venstre er det et grunnere parti, som strekker seg helt ut mot Storholmen.
Investeringen av Blueye Pioneer undervannsdrone samt kartleggingen av Molnes-traversen sommeren 2019 genererte voldsom energi kommende vinter. De gåtefulle steinene i fjellet kom som perler på en snor frem i bevisstheten. Vi har sluttet at blant annet Keipen, Blåskjerdingen, Trolltinden og Bispevatnet henger sammen med Molnes-traversen som sosial infrastruktur i en svær infrastruktur knyttet opp mot reindrift i glasial tid. Hele denne æraen ligger gravlagt i Mjeltehaugen på Giske. Det som i dag er undersjøiske gravrøyser på Molnes-traversen må ha blitt etablert etter at isen trakk seg tilbake. Ellers hadde ikke de enorme steinmassene ha ligget der de ligger i dag.
Den første filmen om det menneskeskapte Molnes-revet er tilgjengelig på YouTube: https://www.youtube.com/watch?v=JQGf9FtgHlU Under undervannskartleggingen var det to personer som var helt uunnværlige. Hans-Jonny Blindheimsvik var navigatør og den som styrte båten. Hans-Jonny har en unik egenskap ved å styre etter kompassretninger. Helt fra første stund da dronen var nede på dypet til helt oppe på revets dybde på under to meter, kommanderte han kompassretningen til meg. Jeg kunne styre Blueye Pioneer etter telefonen på konsollen. Terje Molnes var kjentmann på revet etter både dykking og fotografering i området. Terje trakk inn slakken på dronen, og ga beskjed til Hans-Jonny om hvor dronen befant seg. At Terje er en habil filmskaper kom vel til sin rett etter endt kartlegging. Min erfaring er at et slikt filmprosjekt nødvendiggjør tre personer med dedikerte oppgaver. Neste steg i kartleggingen av Molnes-revet blir å undersøke det grunne området mot vest. Tiden er også moden for å kontakte et firma som driver med seismikk. Seismiske undersøkelser kan skille ut hva som faktisk er fast fjell, og hva som er løse steinmasser. Videre har jeg stilt opp en hypotese om at det er en direkte sammenheng mellom de gåtefulle steinene i fjellet, Molnes-revet og Mjeltehaugen på Giske.
DE GÅTEFULLE STEINENE I FJELLET
Professoren vet lite om de gåtefulle steinene i fjellet
(https://www.ntnu.no/documents/10476/62052/2012-2+SPOR_lav.pdf/e3c453d2-181f-41b2-808e-adf66650f537)
Møre og Romsdal
Ålesund
Blåskjerdingen
BLÅSKJERDINGEN KulturminneID 138799 Bautastein Datering: Uviss tid Møre og Romsdal, Ålesund
Som å plante flagget på Mars!
HVA ER SAMISK IDENTITET?
«Lagt inn av: Riksantikvaren
Melom 25 og 30 reiste steinar. Eit mindretal av steinane skal vere reist i relativ ny tid. Edvard Barth meiner også å ha sett 3 “skytestillinger” på toppen, men desse liknar ikkje på ordinære bogastiller.»
Av en eller annen uforklarlig grunn har professoren ikke viet Blåskjerdingen oppmerksomhet i det hele tatt. Det professoren har gjort, er å skrive Norges historie! Det er absurd at de gåtefulle steinene i fjellet ikke er implementert i denne historiefremstillingen. Hos kulturminnesok.no, Riksantikvaren, er Blåskjerdingen som fenomen viet et par intetsigende setninger. Hos Riksantikvaren står kulturminnet Blåskjerdingen som uavklart.
Det er lett å velge side i denne saken. Professoren og akademia vil bli møtt med en iskald skulder til fordel for dem som i sin tid innviet Blåskjerdingen som et hellig sted. Hva er samisk identitet?
Keipen
KEIPEN KulturminneID 138800 Bautastein Datering: Uviss tid Møre og Romsdal, Ålesund
«Lagt inn av: Riksantikvaren
Minst 15 reiste steinar (basert på foto i Sunnmørsposten). Fleire av dei store. Det er antyda ei vekt på mellom 2 og 3 tonn for dei største.»
Heller ikke Keipen er blitt viet vitenskapelig interesse. En hån mot skaperne av Keipen, er det!
Vestnes
Trolltinden
TROLLTINDEN KulturminneID 138798 Bautastein Datering: Uviss tid Møre og Romsdal, Vestnes
«Lagt inn av: Riksantikvaren
Minst 51 reiste steinar. Ein del av dei er nok av nyare dato, men fleire ber preg av alder. At ein har nyttar omgrepet “Bautastein” betyr ikkje naudsynt at kulturminnet skal knytast til tradisjonell funksjon til bautastein. Kva steinane har vore nytta til er uvisst.»
Professoren vet lite om bautasteinlokaliteten, Trolltinden!
Rauma
Bispevatnet fangstanlegg (bågåstø)
BISPEVATNET FANGSTANLEGG (bågåstø) KulturminneID 237736 Bogastelle Datering: Førreformatorisk tid Møre og Romsdal, Rauma
«Lagt inn av: Andre
Fangstlokalitet bestående av 13 registrerte bågåstø.»
Med største grad av interesse kartla vi Bispevatnet fangstanlegg sommeren 2020. I følge Rksantikvaren skal det finnes 13 bogasteller på denne lokaliteten. Ovenstående bilde viser hvorledes de såkalte bogastellene utarter ved Bispevatnet på fjellet over Trollstigen. Dette er ikke et fangstanlegg med bogasteller! Alle de tretten kulturminnene her er i realiteten offerplasser. Det finnes mange hundre tilsvarende anlegg i Sør-Norges fjellverden. Alle disse ligger rundt 1000 moh. og høyere. Kartleggingen av «fangstanlegget» ved Bispevatnet har fått oss til å tenke nytt om disse spsielle kulturminnene. Mest sannsynlig dreier dette seg om offerplasser sentralt beliggende i den glasiale reindriften.
NORDLAND
RANA
Offersted på Stødi
OFFERSTED PÅ STØDI KulturminneID: 231823 Offersted Datering: Eldre enn 100 år Nordland, Rana
Offersteinan på Stødi er et kjent landemerke på Saltfjellet. De ligger på en høyde, godt synlig både fra E6 og jernbanen. Her beskrives de fire største steinblokkene som framstår som mest markante, men det er flere store steiner i området rundt, noen av dem er beingjømmer. Den østligste av de fire største steinene: Omkrets ved bakken ca 13m. Høyde ca 2,5m. Steinen har bratte sider mot sør, vest og øst, skrånende side mot nord.Bred sprekk i sørlig del av steien, halvveis gjennom. Like vest for denne er en stein med omrets ved bakken på 13m. Grunnflaten er betydelig mindre enn overflaten – fasongen skrår fra bakken og opp. Høyde ca 3,5m. Steinens vestside har et lite overheng. Østsiden av steinen er slett. Vestsiden av steinen har noen naturlige “innhogg”. Mot nord danner steinen en spiss øverst, og en “kjøl” ned fra spissen. Den største steinen har en omkrets ved bakken på 16m. Høyden er 5-6m. Østsiden av steinen er relativt slett, men med flere “streker” i form av sprekker. Sett fra vest kan fasongen minne om en mammut med skrånende rygg. Øverste del av steinen lener seg mot vest, nederste del lener seg mot øst. Funn av bein i noen av sprekkene. Den vestligste av de fire steinene har en omkrets ved bakken på 13m. Høyde 1,7m. Steinen har en svært uregelmessig fasong. Den skråner veldig utover og har mye overheng. Oppå steinen er en stor flate.»
Offersteinene på Stødi ligger i Svåse sitt rike. Her giftet Harald Hårfagre seg med Svåse sin datter, Snefrid. Harald Hårfagre, som var en av de sydsamiske kongene i vikingtiden, nøt godt av ekteskapet med Snefrid. Enorme mengder med reinkjøtt, bein, skinn, sener, fett m.m. ble ekspedert ut av området, og inngikk i den svært så attraktive handelen med resten av Europa i vikingtiden. Alle produkter fra reinen var det et umettelig behov for som eksportvare i jernalderen og vikingtiden. Nasjonsbygging var en konsumeffekt som følge av reindriften i vikingtiden.
NORDSJØFASTLANDET OG KYSTTUNDRALANDET
Professoren vil ikke vite om Nordsjøfastlandet og Kysttundralandet
DE GÅTEFULLE STEINENE I LAVLANDET
Professoren vet lite om de gåtefulle steinene i lavlandet