» » » OM OSS OG HVA VI HOLDER PÅ MED

OM OSS OG HVA VI HOLDER PÅ MED

posted in: Om Oss | 0

Gievrie Fealadimmie er som livet selv: En hele tiden pågående prosess. Gievrie Fealadimmie som arbeidsredskap tilpasset meg, ble i sin tid lagt i mine hender av et av grunnfjellene i sørsamisk kultur, Anna Jacobsen fra Hattfjelldal. På min sykkeltur rundt i hele Nord-Norge, ble mitt siste stoppested denne gang hos nettopp Anna Jacobsen. Stolt kunne hun vise meg Sijti Jarnge, som stod der ferdig innredet. Vi satt midt inne i det åpne rommet, hvorpå hun spurte meg hva jeg mente om uttrykket her inne. Jeg la ikke skjul på at det også virket sakralt; kirkelig. Anna fornektet ikke dette, men hun så bare mulighetene. ikke begrensninger. Også ute ved Alveborg så Anna utover. Anna Jacobsen hadde en genuin evne til å gjøre alt rundt seg til sitt eget!

 

Rundt frokostbordet neste morgen kunne Anna berette overfor meg siste vitenskapelige dokumentasjon fra forskningsfronten. Forskerne hadde funnet ut at i et bestemt stadium av graviditeten, ble kjønnet til det kommende barn i mors mage bestemt. Anna kunne med innlevelse fortelle meg at det innenfor saemie (sørsamen) sin tradisjon fantes utvalgte personer som kunne bestemme hvilket kjønn det kommende barnet skulle ha. Videre kunne hun med entusiasme berette om at det ved arkeologiske utgravninger ble avdekket knokler av rein i Danmark. Dette tok Anna som bevis for saemie sin tilstedeværelse i forntidens Danmark, også. Det stoppet liksom ikke, Anna kunne videre fortelle om hvorledes julenissen ble til. Anna pekte østover mot Finland som beskrivelse for hvor hvor hennes forgjengere kom fra. Det var en nåejtie herfra som utvandret til Amerika, det forjettede landet over dammen. Anna kunne med stolthet til sinns fortelle meg at saemie var en høyt skattet ressurs i et Amerika i støpeskjeen. Som ved et trylleslag dro reinene julenissen i en pulk over himmelen. Nåejtie sin opprinnelige visjon står forhåpentligvis i motstrid til kommersialiseringen av julenissen frem til i dag. Jeg var fanget.

 

På denne sykkelturen ville jeg kartlegge både den nordsamiske og sørsamiske kulturen, det være seg mennesker og/i deres respektive virkeområder. For å komme i kontakt med andre mennesker, har jeg alltid valgt å møte disse i deres eget miljø, helt og holdent på deres egne premisser. Og da gjerne helt impulsivt. Anna Jacobsen hadde en unik egenskap ved å se langt ut i det endeløse tid-rommet. Det er denne evnen til å se det store bildet som har trigget meg mest, ved å legge til alle av saemie sine kulturelle særegenheter i det store puslespillet, Norges forntid. I over tjue år har jeg hatt samtaler med saemie, og inntatt en deltakende observatørrolle i hennes/hans gjøren og laden. Dette har vært av avgjørende betydning for meg i mitt arbeid, fordi det fra vitenskapelig hold i Norge ikke finnes ett eneste referansepunkt; ikke en eneste vitenskapelig kildehenvisning som skulle tilsi at saemie var tilstede i Norges initialfase, postglasial tid. På denne tiden visste jeg ingen ting om denne vitenskapelige elendigheten saemie er blitt til del i vårt forskningsbaserte samfunn. På tross av undertrykking av saemie sin kultur og tradisjon i Norden, kan jeg ikke erindre at Anna hadde fokus på dette overfor meg. Bare en sterk personlighet ser muligheter i absolutt alle bitte små detaljer!

 

Planen var opprinnelig å sykle helt til Oslo, men møtet med den vevre sørsamiske kvinnen gjorde et sterkt inntrykk på en sliten kropp. Det var befriende å sette seg på toget sørover fra Steinkjer. Siden møtet med Anna Jacobsen har mitt fokus vært rettet mot Norges totale ignorering av saemie sin kultur, identitet og rettigheter til land og vann. Vi skal fra og med nå stressteste vitenskapelig dokumenterte sannheter på et generelt grunnlag, og da nødvendigvis den arkeologiske vitenskapelighet mer spesielt. Etablerte vitenskapelige sannheter innenfor arkeologien skal herved bit for bit – hver for seg – plukkes fra hverandre til minste detalj; artefaktiseres og granskes med et kritisk blikk. Hver eneste arkeologiske vitenskapelige sannhet skal ville måtte tåle nye hypoteser stil opp på rekke og rad. Hypotesen stilt opp herfra er at arkeologi som vitenskap er basert på synsing, maktbegjær og ren løgn. For å kunne stå opp mot arkeologi som kvasivitenskap er jeg fullstendig avhengig av et probat verktøy – Gievrie Fealadimmie.

 

Som menneske i sivilisasjonen i dag er jeg fattig på reell kunnskap om hvorledes menneskene levde i manteltiden (steinalderen). I min grenseløse nysgjerrighet på svar om forntidens menneskers levesett, tas det derfor imot med åpne armer et komfortabelt telt på ca. 1 kg. Soveposen fylt med dun kan pakkes sammen til en liten ball, og veier nesten ingen ting. Før anvendte jeg sykkelen land og strand rundt på søken etter svar. I dag er bilen et uunnværlig verktøy.

 

Vi har funnet bygdeborgen, og blitt bevisst på at bygdeborgen er et tilnærmet ubeskrevet blad rent vitenskapelig sett. På samme tid som bygdeborgtradisjonen er Norges første kulturlandskap, er bygdeborgtradisjonen som Norges tapte sivilisasjon å regne. Innenfor rammen av en bygdeborg lar det seg gjøre å bevirke sublimasjon. Her kan man overføre energi som stammer fra primitive drifter til åndsarbeid og kunsten å overleve.

Lar det seg gjøre med det man tross alt vet om sørsamisk kultur og språk å plassere saemie inn i rollen som den personen som initierte bygdeborgen i sin tid?

Det finnes bygdeborger også i Sverige, Finland(?), Tyskland, Frankrike og England. Det store spørsmålet blir således:

Finnes det en korrelasjon mellom variablene topografi og menneskeskapte murverk i flere land i Europa?

 

Anna Jacobsen var en foregangskvinne for bevaring og videreutvikling av det sørsamiske språket. Vi arbeider ut fra hypotesen om at sørsamisk er ett av Europas  urspråk. Følgelig er sørsamisk herfra å regne som språket man snakket i postglasial tid i Norge, og hvor det sørsamiske språket ble gradvis utvannet frem mot vikingtid. All den tid det i 2016 ikke finnes vitenskapelig forskning på det sørsamiske språket, blir den sørsamiske urspråkshypotesen brukt som motargumentasjon til den kontrafaktiske vitenskapen vedrørende Norges forntid. Det blir opp til vitenskapen å bevise at sørsamisk ikke er forenlig med Norges forntidige språk og Futhark.

Og hva med diktsyklusen om Solens døtre og sønner av den legendariske Andres Fjellner, er denne en kilde til sikker viten?

 

Hver eneste dag funderer jeg på og spør meg selv: – Hva ville min aahka, Anna Jacobsen, ha sagt om dette?

 

Rune Molnes. August 2016

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *