Home » Bygdeborger i Norge » Bygdeborgen som fenomen » Bygdeborgen som fenomen

Bygdeborgen som fenomen

Verdensvevsiden gievrie-fealadimmie.no

må betraktes som en levende organisme gjort til gjenstand for evig revisjon. Denne hjemmesiden skal aldri hvile. Intuitivt vil innholdet endres, nytt materiale vil legges til. Det som virker smart og seriøst i dag kan være håpløst avleggs i morgen. Alt som skrives her er litterære åndsverk, og må ikke forveksles med vitenskapelig dokumentasjon for øvrig. Skriftlige kilder betraktes kun som inspirasjonskilder, dog med unntak fra seriøse skrifter om Norges urfolk og minoriteter.

 

Logo

 

 

 


MØRK KUNNSKAPSPARK

DER ETABLERTE SANNHETER SKAL UTFORDRES

Mørk Kunnskapspark

DODRAUGEN

 

 

 


BYGDEBORGEN

ER IKKE ET FORSVARSVERK FRA JERNALDEREN!

Unnstein skulpturborgUnnstein bygdeborg, Dønna i Nordland

 

Samfunnsgeografisk tilnærming

Vi har stilt opp en hypotese om at bygdeborgen er et fenomen fra manteltiden (steinalderen). Frem til 2020 har kartleggingsarbeidet i forbindelse med bygdeborgen blitt gjort ved å ta bilder av murverk, hvor dette er blitt lagt i terrenget samt rent topografiske forhold både i bygdeborgens indre som ytre landskap. I bygdeborgens ytre landskap finnes det en forskjelligartet menneskeskapt infrastruktur av steinlegging. Vi er av den helt klare oppfatning at denne infrastrukturen kan tilskrives bygdeborgens opprinnelige betydning og intensjon. Fra og med nå vil kartleggingsarbeidet bli satt i et mer samfunnsgeografisk perspektiv: Om det går an å slutte at det er et samspill mellom samfunnsmessige, geografiske, topografiske og topologiske fenomener, slik dette om mulig kan ha gitt seg uttrykk i blant annet demografiske forhold, migrasjoner og miljøendringer i sanntid. Tatt i betraktning bygdeborgens beskaffenhet hva gjelder topografi og topologi, bygdeborgentreprenøren saktens ha definert sitt virke inn i en helt annen sosial kontekst vår egen i dag. 

Det er noen helt fundamentale kjennetegn som går igjen på bygdeborger helt fra Strömstad i syd til Tromsø i nord. Innenfor dette geografiske området, i hele Norge, er det noen naturgitte forutsetninger som ligger til grunn for at mennesket i sin tid initierte en bygdeborg. Hvorvidt de respektive bygdeborgene var under administrasjon av ætten, stammen, familien eller enkeltpersonen, blir utfordringen relatert til den pågående samfunnsgeografiske tilnærmingen.

Alle mennesker innenfor ovenfor nevnte geografiske område snakket/forstod samme språk!

Frekvensen av bygdeborger i Norge er relativt stor. Relativt, fordi bygdeborger og bygdeborgstrukturer til sammen representerer svært mange årsverk. Også sett i lys av vår tids tilgang på probate hjelpemidler.

 

Det aller viktigste kriteriet for initieringen av en bygdeborg i sin tid, er forekomsten av vann i alle mulige valører. Imidlertid, det mest verdifulle vannet tør være grunnvannskilder. Bekker fra grunnvannskilder som renner forbi bygdeborgen, er ekstraordinært. Grunnvannskilder i jettegryter likeså. Andre ekstravagante naturfenomener er bergsprekker samt jettespor i vertikale, slette bergvegger. Slette bergvegger er ekstra verdifulle hvis de danner overheng. Sprekker som deler hele fjellpartiet i to, er ekstraordinært.

Videre kan nevnes grotter, hellere og kampesteiner. Grotter i form av isens herjinger – jettegryter – har hatt stor tiltrekningskraft. Likeledes kampesteiner isen har lagt igjen etter seg på sin glidebane mot havet. Kampesteiner på 3 – 5 tonn er løftet på for å forskyve tyngdepunktet. Tyngdepunktet er blitt skjøvet på ved at mindre steiner er lagt under på strategiske punkter. På enkelte lokaliteter er kampesteinene så store at de mindre steinene under har sprukket som følge av det store trykket. Slike kampesteiner som noen før oss av ulike grunner har løftet på, har som regel en relativt flat underside.

 

Det er absolutt ingen ting ved bygdeborgene som vitner om et samfunn preget av sosial distansering, urolige tider og/eller et behov for å beskytte seg mot rivaliserende stammer. Tvert i mot har vi en fornemmelse for at bygdeborgen er dedisert til livet i Den Frie Naturen. Det er som å komme inn på campus hvor man dedikerer seg et bestemt formål: Vitebegjærlighet overfor livet i biosfæren. Bygdeborgen som saajve-fjell; et offersted og gravplass, pirrer.

 

Denne vår tilnærming står mildt sagt i grell kontrast til den mer etablerte oppfatningen av bygdeborgen som krigsskueplass. Som ovenfor nevnt er bygdeborger en ikke ubetydelig enkeltminneart i kulturminneforvaltningen i Norge. På tross av dette er det knapt forsket vitenskapelig på bygdeborgen som fenomen. I akademia er det veldig lite status å mene noe om bygdeborger over hodet. I den grad man skal mene noe, bør en vokte seg vel for ikke å komme i konflikt med oppfatningen av bygdeborgen som forsvarsanlegg fra jernalderen. Vårt kartleggingsarbeid er ikke ment å skulle komme i konflikt med den etablerte oppfatningen. Målet må være intet mindre enn å bryte den helt ned.

 

 


Gievrie Fealadimmie

Tjåehkere

Gievrie Fealadimmie

 

Rigging av båtFoto: Øystein Riise Næss

 

Odd Magne LundFoto: Odd Magne Lund

 

Dåtnejaevrie

 

 

 


Ulike samfunnsstrukturer

Norges Riksvåpen

Slaget i Hafrsfjord

Steinøksen på Joa

På Joa innerst i Hafrsfjorden forefinnes denne steinøksen i størrelsesforholdet 1:1. Øksen er ikke risset eller hugget inn, det er hele bergflaten rundt som er slipt bort! Man blir helt lamslått når man kommer til dette stedet. Forslaget herfra var at dette er en tro kopi av vinnerøksen til Harald Hårfagre under slaget i Hafrsfjord år 872. Like i nærheten er det to skålgroper større enn skålgroper ellers. Professoren ved UiS trakk en bastant konklusjon: “Natur”. Riksantikvaren har ikke for vane å svare i det hele tatt. Som en digresjon kan nevnes at ved UiS slås det stort opp hver gang man finner flintavslag av ymse slag.

 

 


Svarthålå/Vistehola

Svarthålå

SVARTHÅLÅ/VISTEHOLA  KulturminneID 5237  Hule    Rogaland, Randaberg

«Lagt inn avArkeologisk museum
  1. Hule (Vistehola). Åpning vendt mot S. Klart merkert, tydelig i terrenget. Hulens indre del er ubevokst, hulens ytre del og bakken utenfor er gressbevokst. Den indre del av hulen er en horisontal jettegryte. H: 2,7 m., B: 5,5 m., Dybde: 6 m. Der hulen vider seg ut, og over denne, ligger en helle på minst 5 x 4 m. som utgjør taket i den ytre del av hulen. Dråpefallet er orientert Ø-V. H: 3,7 m., B: 9,5 m., Dybde: 4,5 m. Den indre hulens tak danner gulvet i en overforliggende heller, hvor hellen over hulens ytre del danner en vegg i SV. Helleren har åpning mot S. Gulvet består av hardtrampet jord uten vegetasjon, og berg i dagen. Dråpefallet er orientert Ø-V. H: 2 1/4 m., B: 7 m., Dybde: 4 m.Åpningen mellom hellerens Ø-vegg og hellen som danner en vegg i S er 2 m. Hellens H: 1,2 m.Mellom hellen og hellerens gulv er det en åpning ned til skillet mellom hulens indre og ytre del. Hullet er 1 X 1,3 m. Den resterende del av hullet er murt igjen av flate heller. Hellene er 0,5 x 1,5 – 2,5 m. Straks Ø for helleren og på en fjellhylle dannes en naturlig forlengelse av hellerens gulv. Fjellhylla avgrenses av bratt stup i S og V, og av bratt fjelli N. På fjellhylla ligger det løse steinheller med D: inntil 2 m. L: Ø-V 14 m., N-S 9 m.2. I følge Helliesen skal det i området ha ligget en gravhaug. Egenæs-Lund sier at den skal ha ligget på bråtet over hulen. Haugen skal ha vært utjevnet før 1900. I Ø-kant av haugen skal det ha vært et lite gravkammer med brentebein. Spor av haugen ble ikke observert ved vår registrering.»

 

 


Norske byggesteiner