Verdensvevsiden gievrie-fealadimmie.no
må betraktes som en levende organisme gjort til gjenstand for evig revisjon. Denne hjemmesiden skal aldri hvile. Intuitivt vil innholdet endres, nytt materiale vil legges til. Det som virker smart og seriøst i dag kan være håpløst avleggs i morgen. Alt som skrives her er litterære åndsverk, og må ikke forveksles med vitenskapelig dokumentasjon for øvrig. Skriftlige kilder betraktes kun som inspirasjonskilder, dog med unntak fra seriøse skrifter om Norges urfolk og nasjonale minoriteter.
BYGDEBORGER ER ARNESTED FOR NORRØN MYTOLOGI
Bygdeborgene er definert feilaktig som forsvarsanlegg fra jernalder og folkevandringstid. Bygdeborger er i realiteten tingborger, preliminære kirker, tingsteder, offerplasser, gravplasser, borgting, arnested for norrøn mytologi …
Sarup-anlegg går under kategorien bygdeborger.
Hvor ble det av Sarup-anlegget på Hamresanden ved Kristiansand?
https://www.aftenposten.no/norge/i/gWrPB/arkeologi-unikt-kultanlegg-fra-steinalderen-funnet
“Prosjektleder Håkon Glørstad fra Kulturhistorisk Museum viser laget med flyvesand som begravde Sarup-anlegget på Hamresanden under en sandstorm for 5700-5800 år siden.Foto: Cato Guhnfeldt”
Vi har startet en prosess hvis intensjon er å skaffe rede på hva som har skjedd med kulturminnet Sarup-anlegget på Hamresanden ved Kristiansand. Sarup-anlegget er registrert i kulturminnesok.no som KulturminneID: 106638 og/eller 52959.
MØRK NATURKUNNSKAPSPARK
DER ETABLERTE SANNHETER SKAL UTFORDRES
DODRAUGEN
BYGDEBORGEN
ER IKKE ET FORSVARSVERK FRA JERNALDEREN!
Unnstein bygdeborg, Dønna i Nordland
Samfunnsgeografisk tilnærming
Vi har stilt opp en hypotese om at bygdeborgen er et fenomen fra manteltiden (steinalderen). Frem til 2020 har kartleggingsarbeidet i forbindelse med bygdeborgen blitt gjort ved å ta bilder av murverk, hvor dette er blitt lagt i terrenget samt rent topografiske forhold både i bygdeborgens indre som ytre landskap. I bygdeborgens ytre landskap finnes det en forskjelligartet menneskeskapt infrastruktur av steinlegging. Vi er av den helt klare oppfatning at denne infrastrukturen kan tilskrives bygdeborgens opprinnelige betydning og intensjon. Fra og med nå vil kartleggingsarbeidet bli satt i et mer samfunnsgeografisk perspektiv: Om det går an å slutte at det er et samspill mellom samfunnsmessige, geografiske, topografiske og topologiske fenomener, slik dette om mulig kan ha gitt seg uttrykk i blant annet demografiske forhold, migrasjoner og miljøendringer i sanntid. Tatt i betraktning bygdeborgens beskaffenhet hva gjelder topografi og topologi, må bygdeborgentreprenøren saktens ha definert sitt virke inn i en helt annen sosial kontekst vår egen i dag.
Det er noen helt fundamentale kjennetegn som går igjen på bygdeborger helt fra Strömstad i syd til Tromsø i nord. Innenfor dette geografiske området, i hele Norge, er det noen naturgitte forutsetninger som ligger til grunn for at mennesket i sin tid initierte en bygdeborg. Hvorvidt de respektive bygdeborgene var under administrasjon av ætten, stammen, familien eller enkeltpersonen, blir utfordringen relatert til den pågående samfunnsgeografiske tilnærmingen.
Alle mennesker innenfor ovenfor nevnte geografiske område snakket/forstod samme språk!
Frekvensen av bygdeborger i Norge er relativt stor. Relativt, fordi bygdeborger og bygdeborgstrukturer til sammen representerer svært mange årsverk. Også sett i lys av vår tids tilgang på probate hjelpemidler.
Det aller viktigste kriteriet for initieringen av en bygdeborg i sin tid, er forekomsten av vann i alle mulige valører. Imidlertid, det mest verdifulle vannet tør være grunnvannskilder. Bekker fra grunnvannskilder som renner forbi bygdeborgen, er ekstraordinært. Grunnvannskilder i jettegryter likeså. Andre ekstravagante naturfenomener er bergsprekker samt jettespor i vertikale, slette bergvegger. Slette bergvegger er ekstra verdifulle hvis de danner overheng. Sprekker som deler hele fjellpartiet i to, er ekstraordinært.
Videre kan nevnes grotter, hellere og kampesteiner. Grotter i form av isens herjinger – jettegryter – har hatt stor tiltrekningskraft. Likeledes kampesteiner isen har lagt igjen etter seg på sin glidebane mot havet. Kampesteiner på 3 – 5 tonn er løftet på for å forskyve tyngdepunktet. Tyngdepunktet er blitt skjøvet på ved at mindre steiner er lagt under på strategiske punkter. På enkelte lokaliteter er kampesteinene så store at de mindre steinene under har sprukket som følge av det store trykket. Slike kampesteiner som noen før oss av ulike grunner har løftet på, har som regel en relativt flat underside.
Det er absolutt ingen ting ved bygdeborgene som vitner om et samfunn preget av sosial distansering, urolige tider og/eller et behov for å beskytte seg mot rivaliserende stammer. Tvert i mot har vi en fornemmelse for at bygdeborgen er dedisert til livet i Den Frie Naturen. Det er som å komme inn på campus hvor man dedikerer seg et bestemt formål: Vitebegjærlighet overfor livet i biosfæren. Bygdeborgen som saajve-fjell; et offersted og gravplass, pirrer.
Denne vår tilnærming står mildt sagt i grell kontrast til den mer etablerte oppfatningen av bygdeborgen som krigsskueplass. Som ovenfor nevnt er bygdeborger en ikke ubetydelig enkeltminneart i kulturminneforvaltningen i Norge. På tross av dette er det knapt forsket vitenskapelig på bygdeborgen som fenomen. I akademia er det veldig lite status å mene noe om bygdeborger over hodet. I den grad man skal mene noe, bør en vokte seg vel for ikke å komme i konflikt med oppfatningen av bygdeborgen som forsvarsanlegg fra jernalderen. Vårt kartleggingsarbeid er ikke ment å skulle komme i konflikt med den etablerte oppfatningen. Målet må være intet mindre enn å bryte den helt ned.
Gievrie Fealadimmie
Tjåehkere
Foto: Øystein Riise Næss
Foto: Odd Magne Lund
Ulike samfunnsstrukturer
Norges Riksvåpen
Slaget i Hafrsfjord
På Joa innerst i Hafrsfjorden forefinnes denne steinøksen i størrelsesforholdet 1:1. Øksen er ikke risset eller hugget inn, det er hele bergflaten rundt som er slipt bort! Man blir helt lamslått når man kommer til dette stedet. Forslaget herfra var at dette er en tro kopi av vinnerøksen til Harald Hårfagre under slaget i Hafrsfjord år 872. Like i nærheten er det to skålgroper større enn skålgroper ellers. Professoren ved UiS trakk en bastant konklusjon: “Natur”. Riksantikvaren har ikke for vane å svare i det hele tatt. Som en digresjon kan nevnes at ved UiS slås det stort opp hver gang man finner flintavslag av ymse slag.
Svarthålå/Vistehola
SVARTHÅLÅ/VISTEHOLA KulturminneID 5237 Hule Rogaland, Randaberg
- Hule (Vistehola). Åpning vendt mot S. Klart merkert, tydelig i terrenget. Hulens indre del er ubevokst, hulens ytre del og bakken utenfor er gressbevokst. Den indre del av hulen er en horisontal jettegryte. H: 2,7 m., B: 5,5 m., Dybde: 6 m. Der hulen vider seg ut, og over denne, ligger en helle på minst 5 x 4 m. som utgjør taket i den ytre del av hulen. Dråpefallet er orientert Ø-V. H: 3,7 m., B: 9,5 m., Dybde: 4,5 m. Den indre hulens tak danner gulvet i en overforliggende heller, hvor hellen over hulens ytre del danner en vegg i SV. Helleren har åpning mot S. Gulvet består av hardtrampet jord uten vegetasjon, og berg i dagen. Dråpefallet er orientert Ø-V. H: 2 1/4 m., B: 7 m., Dybde: 4 m.Åpningen mellom hellerens Ø-vegg og hellen som danner en vegg i S er 2 m. Hellens H: 1,2 m.Mellom hellen og hellerens gulv er det en åpning ned til skillet mellom hulens indre og ytre del. Hullet er 1 X 1,3 m. Den resterende del av hullet er murt igjen av flate heller. Hellene er 0,5 x 1,5 – 2,5 m. Straks Ø for helleren og på en fjellhylle dannes en naturlig forlengelse av hellerens gulv. Fjellhylla avgrenses av bratt stup i S og V, og av bratt fjelli N. På fjellhylla ligger det løse steinheller med D: inntil 2 m. L: Ø-V 14 m., N-S 9 m.2. I følge Helliesen skal det i området ha ligget en gravhaug. Egenæs-Lund sier at den skal ha ligget på bråtet over hulen. Haugen skal ha vært utjevnet før 1900. I Ø-kant av haugen skal det ha vært et lite gravkammer med brentebein. Spor av haugen ble ikke observert ved vår registrering.»
Norske byggesteiner
Vi driter i Oslofjorden
Sjøørreten er i ferd med å dø ut i Indre Oslofjord
Den Frie Naturen er ikke verdifull før den er nedbygget. Det er et uforståelig paradoks at eiendommer med strandlinje i Indre Oslofjord de siste årene har økt i takt med en omvendt proporsjonal utdøende fjord. Livet under vann står i grell kontrast til eiendomspriser på land. Det er et mysterium at man kan nyte en utsikt over et fjordsystem hvis helsetilstand er uhelbredelig kreft. Hva er det med oss, som kun ser verdier i praktfulle omgivelser. Vi er blitt et folk som vektlegger det estetiske på bekostning av det etiske. Det er fisken og livet under vann i Indre Oslofjord som må betale prisen for at vi skal nyte vårt otium som topografiske esteter. Torsken er borte vekk for lengst. Siste fisk ut er sjøørreten, som i hovedsak beiter langs land og grunne partier fra 0 – 10 meters dybde. Det er en stor forskjell på sjøørret og laks. En sjøørret fra Sandvikselven har Indre Oslofjord som sitt lokale matfat. Laksen fra samme elv kan vandre ut i havet så langt som til Grønland.
Vi vil nå foreta en omfattende kartlegging av sjøørretens livsvilkår i Indre Oslofjord. Det vil bli undersøkt bunnforhold med undervannsdrone i hele fjordsystemet fra 0 – 10 meters dybde. I denne kartleggingen vil vi samtidig foreta undersøkelser av respektive beiteforhold i Ytre Oslofjord mellom Drøbak og Moss. Resultatene av dette kartleggingsarbeidet vil fortløpende bli oversendt Klima- og miljøminister Espen Barth Eide. Espen Barth Eide skal stilles personlig til ansvar for den helsetilstanden sjøørreten i Indre Oslofjord omenn måtte befinne seg i – på både godt og vondt.