Gievrie Fealadimmie, tegning
Home » Bygdeborger i Norge » Bygdeborgen som fenomen » Bygdeborger i Norge

Bygdeborger i Norge

Gievrie

          Foto: Albert Jåma

TANKEJEGER

SJAMANISME

Her vil det bli problematisert om sjamanismen er akkurat den variabelen som kan utfordre rent naturvitenskapelige forestillinger om Moder Jords beskaffenhet. Formålet med slik filosofering er ikke kun å utfordre godt etablerte vitenskapelige sannheter, men snarere velte dem.

Ingen person i menneskehetens verdenshistorie har blitt et offer for så mye stigma, som sjamanen. Alt fra verdensreligioner, naturvitenskap til et samlet akademia har gjennom alle tider misbilliget sjamanen sin verdifulle naturkunnskap. Er det rimelig å anta at menneskeheten har gått glipp av en grunnleggende forståelse av livet på Jorden ved undertrykking og diskriminering av sjamanens egentlige naturkunnskap, visjon, liv og virke? I en tid hvor det fremdeles ikke har blitt vitenskapelig forsket på kvinnens helse, er hekseprosessen herved initiert. Alt og alle sider ved sjamanismen skal herved belyses; føres frem i lys av Solen. Alt som i denne forbindelse det her vil bli redegjort for, vil ha ett eneste mandat: Beskyttelse av sjamanens integritet. Alt ved sjamanens naturkunnskap skal herved belyses, og da i særdeleshet hva et samlet korps av professorer har bidratt med på godt og ondt. Herfra innrømmes det med stolthet og glede, at ingen andre personligheter fascinerer mer enn sjamanen!

Et gjennomgående tema i sagalitteraturen er forekomsten av trollkyndige personer, det være seg kvinner eller menn. Den sjamanistiske aktiviteten hadde i noen tilfeller som mål å være praktisk innrettet, så som å ramme andre mennesker rent fysisk. Dette gjorde seg spesielt gjeldende i konflikter mellom navngitte personer, som slags krigføring. Slik det beskrives kunne en trollkyndig person ikke bare være deltakende i fullkontakt kampsituasjoner, men snarere til tider være like effektiv i fjernkontakt konfrontasjon. Trollkyndige mennesker blir helst omtalt i en negativ kontekst, men kunne disse trollkyndige like gjerne være en uunnværlig ressurs i den daglige dont. Kan det være mulig at sjamanen var/er i besittelse av en naturkunnskap vi ikke har ført aksept for? Religionsprofessoren har valgt å definere sjamanens virksomhet inn i en religiøs kontekst, som tro. Dette minner om at ens egne fordommer har påvirket forskningen i for stor grad, for noe taler for at sjamanen var/er i besittelse av en viten helt utenfor vår og professorens rekkevidde. Sjamanisme er ingen religiøs tro. Sjamanisme handler om en subtil, kunnskapsbasert naturtilstand.

Sjamanismen har hatt en helt dominerende stilling – som praktisk nytteeffekt – i Norges initiale nasjonsbyggingsfase helt siden under siste istid til og med vikingtiden, så hvorfor all denne negativiteten og stigmatiseringen? Hva er det med oss i sivilisasjonen, som har et så anstrengt forhold både til sjamanen som lederskikkelse i stammen/ætten/samfunnet, samt sjamanen som nasjonal strateg til og med vikingtiden. All vitenskapelig forskning tilsier at det i Norge omtrent var folketomt i Norge, selv i vikingtiden. Hadde det ikke vært for sjamanen, så hadde det vært folketomt i Norge i forntiden. Her legges det til grunn at sjamanen var det naturkunnskapsbaserte limstoffet samtidens samfunn fordret, på samme tid som hun/han var den som uløselig knyttet bånd til forntiden. Sjamanen var en strategisk viktig samfunnsressurs, som skapte prediktabilitet. På dette grunnlag skapes det herfra en prognose som tilsier at det i Norge i vikingtiden bodde og virket et sted mellom 1 500 000 – 2 000 000 mennesker.

Er det korrelasjon mellom helleristningene og symbolene på gievrie? Er det rimelig å anta at nåejtie hadde en helt unik kommunikativ kompetanse, som den som memorerte fortellertradisjonen om deres respektive forntidige slekters liv og virke? Kanskje det var akkurat dette vikingtiden egentlig handlet om, en hellig beskyttelse av deres forgjengeres integritet; en grunnleggende tillit til forntidens institusjoner. Noaide i nord intet unntak. Helleristningsfeltet i Alta kan like gjerne være et domene – en felles plattform – for hele det svære området fra Alta i vest til Kvitsjøen i øst. Helleristningers frekvens tatt i betraktning, kanskje Norge i sanntid var en mer dominerende kraftfaktor i Europa enn til nå erkjent.

 

Sjamanens preferanser

Stemme blod   Navigasjon   Reiser til dødsriket   Temme vinden   Straffe tyven   Drømmetyding   Teleportering   Memorering Språk-smed   Stein-smed   Bronse-smed   Jern-smed   Samfunns-smed   Troll-smed

Skalden var språk-sjaman i urnordisk og norrønt. Det å initiere et språk er en stor bragd! Professorens forståelse av urnordisk og norrønt som fenomen, er i beste fall fluktuerende. Hvilke mekanismer ligger så til grunn for sjamanens naturkunnskapsbaserte ferdigheter? Kan Eteren være et egnet medium, som følge av jordmagnetisme, frekvenser og bølgelengder individuelt tilpasset alle organismer i biosfæren? I sagalitteraturen florerer det med utsagn om trolling og galdring, men er det sannsynliggjort at germaneren var i besittelse av sjamanistisk naturkunnskap?

 

Topografi

Har topografien innvirkning på sjamanens virksomhetssfære? Vil en sjaman langs norskekysten ha ulike forutsetninger enn en sjaman i innlandet? Påvirker topografien sjamanens fenomenologiske egenskaper? I så fall, utartet samens sjamanisme seg annerledes enn skogfinnens? Hvilken topografi lå til grunn for initieringen av norrøn mytologi?

 

LITILUISM – alt Professoren ikke vet

I professorveldets diktatur regjerer vitenskapelig opportunisme. Det oppfattes nærmest som en ærekrenkelse å minne Professoren på alt han ikke vet, i stedet for å skryte av hvor kunnskapsrik han er. Hver gang kommer de samme flosklene til uttrykk: – Kan du vitenskapelig bevise det? Det tilhører feighetens tyranni å pålegge en uutdannet person å bevise noe som helst! En Professor skal herved aldri mer slippe unna med sin altoppslukende hybris. Det man har funnet ut av, har mistet sin glans. Gravitasjon eksisterer kun mot alt Professoren ikke vet. Herfra stilles det opp følgende hypotese: Alt Professoren ikke vet, vet Sjamanen “alt” om.

Gravitasjon: På det mest intense blir vi indoktrinert med at tyngdekraften eksisterer på Jorden. På partikkelnivå, ingen vet hva tyngdekraft er for noe. Jordmagnetisme: Ingen vet hva jordmagnetisme (elektromagnetisme) er for noe. Slimsoppen: Le blob er et av naturens store mysterier. Tvillingfotonet: Hva styrer kommunikasjonen? Synkroniserte migreringer: Det store sardinløpet, reinen, elefanten, fuglen, sommerfuglen … Hvilken kommunikasjon ligger til grunn for avreisedag? Petroleum: Fremdeles påstås det hardnakket at petroleum er fossilt brensel. Hvor mange dinosaurer var det på Jorden i sin tid? Bygdeborgen: Var bygdeborgen sjamanens domene? Skorsteinene på verdenshavenes bunn: Hvor kommer det varme vannet fra? Sjamanen: Er fordømmelsen av sjamanen og sjamanismen vitenskapelig begrunnet? Eteren: Hypotesen om eteren som medium måtte oppgis til fordel for Albert Einsteins relativitetsteori. All vitenskapelig forskning i 2021 støtter seg mot en relativ teori, som intetsigende. Hjernen: Nesten ingen ting av hjernens egentlige kapasitet er avdekket. Kapillærkraften: Hvordan forklares kapillærkraften relatert til påstått gravitasjon? Hoppekrepsen: Arktis ble inntil nylig definert som en biotop i dvale vinterstid. Tenk så feil Professoren tok! Mørk materie: Ingen vet hva mørk materie er, rent bort sett fra Albert Einstein. Sorte hull: Hvor mange millioner kuldegrader er det i et sort hull?

 

 

BEOWULF

“Beowulf”, dette gammelengelske heltediktet fra omkring år 750, handler egentlig om den kjipe forbindelsen mellom Norge og Danmark. På en tid da Norge var en stormakt, tiden da Danmark var høvdingløst, skjenket Laiban – Brødherren – kornånden til danskene. Siden ble Beowulf konge i Danmark, og hans ettermæle bar preg av at han var både grisk, hensynsløs og egenrådig. Det er det kvadet “Beowulf” handler om, et sjamanistisk angrep på danenes gledeshall – Heorot – og hovmod. Det frem til da orale kvadet er ført i pennen av en kristen, lærd venn av danene, som i stedet har plassert helteskikkelsen Beowulf som den som redder danene fra Grendels terrorisering, men som selv ugjendrivelig går sin egen død i møte.

Finnsborg innbefattes av en styreform forut for kristendommens inntrengning i de nordlige områdene, hvor Norge må kunne sies å ha vært en sinke i den kristne prosessen. Grunnboken i Finnsborg ble meislet ut av verdens første og største grafiker, Helleristeren. Man må se alle helleristninger under ett for å fatte konturene av den initiale grunnboken i Norge – Finnsborg – og da inklusive den eldre runerekken og skålgropene. Er det noen som har tatt til orde for at frekvensen av helleristninger kan si noe om et folks dominerende stilling i Europa? Slik betraktet skulle vel kanskje Norge ha hatt en dominerende rolle en gang i forntiden?

Noe tilsier at helleristningstradisjonen i Norge kom nordfra, via en mer sydøstlig rute. Det er funnet figurer av bronsealderskip på helleristningsfelt i Alta. Hvilken grunn hadde de som rådde over bronsealderskip til å ta turen så langt mot nord, om ikke for kunsten å fremstille helleristninger? Nordsamen: Historiefortelleren, den ekstroverte! 

Det er tilsynelatende en umulig tanke at Norge i forntiden var en stormakt over Danmark, men bare nesten …

Sutton HooFinnsborg

 

 

Finnsborg

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Finnsborg

 

 

NORGE

TAPERNASJONEN

Holmen var Norges politiske sentrum på 1200-tallet. Her lå også borgen. I skuddlinje for borgen lå Kristkirken. Kristkirken på Holmen var domkirke i Bergen i middelalderen, reist av kong Olav Kyrre siste del av 1000-tallet. Kristkirken lå i tilknytning til den gamle kongsgården på Holmen, samt borgen, som senere ble en del av Bergenhus festning. I Kristkirken ble det ført forhandlinger, kirkegården ble brukt som tingsted ved kongehyllinger og riksmøter. De jordiske restene av St. Sunniva ble plassert i Kristkirken. To dronninger og fem norske konger ble kronet og fire konger gravlagt i Kristkirken: Magnus V Erlingsson (d. 1184), Sverre Sigurdsson (d. 1202), Håkon III Sverresson (d. 1204) og Håkon IV Håkonsson (d. 1263). Erling Skakke ble gravlagt på sydsiden av Kristkirken.

I 1531 ble Kristkirken jevnet med jorden av den danske høvedsmannen, Eske Bille. Kong Fredrik II av Danmark ville ha bedre skuddfelt til kanonene på festningen. Kristkirken var til hinder for vern av borgen, mente Eske Bille. Høvedsmann Eske Bille gjorde en grundig jobb. Knapt ett eneste spor etter Kristkirken er å finne i dag. Levningene etter de gamle norske protestantiske kongene ble kastet på sjøen. Herav navnet Skoltegrunnskaien. Hvor mye av innholdet i Kristkirken som ligger trygt bevart i danske magasiner i dag, vet bare danskene.

En ting er sikkert: I 1531 skulle Norge hatt ryggrad nok til å gå til krig mot Danmark for denne misgjerningen, men lot det bare skje. Norge hadde etablert seg som Danmarks mammadalt. Det er helt grotesk å tenke på at minnet til vikingtidens konger og jarler skulle bli skjendet til de grader til fordel for danskenes kristning av Norge. En høy pris ble betalt i 1531! (Inspirasjonskilder: lokalhistoriewiki.no, forsvarsbygg.no og Flatøybok)

Samisk kristendom

 

 

 


AGDER

 

 


INNLANDET

 

 


MØRE OG ROMSDAL

 

 


NORDLAND

 

 

 


OSLO

Oslo

Blåsen

Oslo

BLÅSEN  KulturminneID 70420  Bygdeborg  Datering: Eldre jernalder    Oslo, Oslo

«Lagt inn avKHM, Kulturhistorisk museum, Oslo

Fra N er det idag sti dels med trapper opp på Blåsen. Der hvor stien kommer opp på det nokså ujevne topplatået går en tydelig mur på tvers, l ca 5m, ligger inntil berg i Ø. Utrast, br inntil 3m. Ligger ca 35m N for granittstøtten. I like stor avstand fra støtten mot S, ved den søndre oppgangen ligger en mindre tydelig mur. Berget er her flisberg, og fra nettinggjerdet og et par m mot NV er en samling stein av andre bergarter. Mulig at den fortsetter under gressmarken mellom de 2 grenene av stien. Langs toppen av V-skråningen enkelte stein som kan være rester av mur.»

 

 


ROGALAND

 

 

 

 


VESTFOLD OG TELEMARK

 

 

 

 


TROMS OG FINNMARK

 

 

 

 


TRØNDELAG

Trondheim

Sverresborg

Bygdeborg - Solborg

Sverresborg  KulturminneID 6869  Forsvarsanlegg  Datering: Middelalder  Trøndelag, Trondheim

«Lagt inn avVitenskapsmuseet, NTNU (arkeologi)

Borgruin fra middelalderen. Borgen omtales flere ganger i Sverres Saga. Byggingen skal ha begynt 1182-83. Borgen ble i slutten av 1100-årene skueplass for flere voldelige episoder. Borgen ødelagt 1197, men etter sagaen gjenoppbygget av Håkon Håkonsson i midten av 1200-tallet. Delvis utgravet.

Beskrivelse fra lokalitet: Borgruin fra middelalderen. Borgen omtales flere ganger i Sverres Saga. Byggingen skal ha begynt 1182-83. Borgen ble i slutten av 1100-årene skueplass for flere voldelige episoder. Borgen ødelagt 1197, men etter sagaen gjenoppbygget av Håkon Håkonsson i midten av 1200-tallet. Delvis utgravet.

Beskrivelse fra Enkeltminne: Borgruin fra middelalderen med murrester etter ringmur og bygninger. I S rester av større bygningsenhet tolket som fremskutt porttårn med fløy på hver side. Oppgangen til borgen på den slakkere S-siden via vindbrygge over grav. Kraftig sperremurparti i Ø. Brønn på Ø-siden av platået, umiddelbart S for midten.»

 

 

 


VESTLAND

 

 

 

 


VIKEN

Vestby

Bratteborg – Krambuåsen

Bygdeborg

BRATTEBORG – KRAMBUÅSEN  KulturminneID 51308  Datering: Jernalder  Viken, Vestby

«Lagt inn avKHM, Kulturhistorisk museum, Oslo

Kollen er kun tilgjengelig fra Ø og selv her er den meget bratt. Ca 10m over dalbunnen er det et lite platå og på Ø-kanten av dette går en ca 15m lang , opptil 2m bred og opptil 0,5m høy mur, bygd av kampestein. Muren er meget utrat, men lett synlig i terrenget. Videre langs kanten av platået, og 7m mot NØ er en meget godt bevart som sperrer en oppgang mellom to knauser, h 1,75m, br 2m, l 3m. 2m lengre NØ og fremdeles langs langs kanten av platået, fortsetter muren i en bue mot fjellveggen i Ø, l 10m, br opptil 2m, h 0,5m. Svært utrast. På fjellknausen, rett ovenfor foregåendes sluttpunkt, en steinrekke, muligens murrest, l 4m, br 0,75m, h 0,5m. Ingen sikre vannhull kan konstanteres bortsett fra et svakt søkk, l 1,5m, br 1m, dybde 0,1m. Kan være utgravning til vannhull. Skisse.»

Bygdeborg

 

 


 

 

 

 

 

 

Adding Gallery