Gievrie Fealadimmie, tegning

Litiluism

LITILUISM

 

Mennesket vet lite

«Osebergruner

I Oseberggraven var det en trestokk med runer. Der står det “litiluism”. Det kan bety noe slikt som «mennesket vet lite», men det kan også bety at en eller annen ikke vet noen ting: altså «din idiot!»» (UiO Kulturhistorisk museum)

Det kan virke arbeidsomt å bli professor, men altfor lett å være det. Det er Professoren alene som er skyldig i at mennesket i dag vet mindre enn våre forgjengere i vikingtiden. En doktorgrad kan brukes til så mangt. I lukkede rom som piler, øks og sverd. I møte med allmuen, skjold. Professoren er ekspert på å gjøre seg utilgjengelig overfor kritiske skråblikk, men er desto mer medgjørlig hvis det gjelder å underbygge vedkommende sine vedtatte sannheter. 

 

Professoren vet lite

 

Professoren betraktes herfra som kunstig intelligens. Universitetene i Vesten utvikler kunstig intelligente algoritmer i hybris, og reproduserer stereotypier samfunnet fylles opp av. Hva blir vi egentlig informert om?

Det er ikke forbudt i Norge å være en motstemme til den vitenskapelig etablerte teori. Det som imidlertid er påbudt, det er for offentlige institusjoner å svare utfyllende på skriftlige henvendelser. Dette prinsipp er nedfelt i Forvaltningsloven, som en sikkerhetsventil i den demokratiske ytringsfriheten. Det finnes altfor mange skjebner som aldri får svar på henvendelser enten fra offentlige institusjoner spesielt, eller akademia mer generelt. Noe av denne problematikken kan spores til at teknokraten spiller på følelser, som i sin tur kan skape frykt ut i allmuen for enkeltpersoner å være en reell motstemme. For å kunne forholde seg seriøst til aldri å få svar på henvendelser, trengs det ikke bare helt nye verktøy i verktøykassen. Verktøykassen må saktens byttes helt ut. I tiden som kommer vil vi tilpasse oss en vitenskapelig teori kun som inspirasjonskilde til sikker praktikk. Vi tar herved til orde for liberal praktikk. Praktisk liberalisme ser den praktiske verdien som resultat av om teorien er resistent mot praktikk. Hvis det ikke er korrelasjon mellom en vitenskapelig teori og praktisk gjennomførbarhet, ja, så anser vi den vitenskapelige teorien som ugyldig. Et samfunn er ikke en teori. Et samfunn er et resultat av praktisk virke.

 

Tesesyndromet

De fysiske sporene vi finner i lendet er som følge av praktisk virke. Her blir det om å gjøre å sannsynliggjøre en teori om hvorfor man i forntiden gjorde som en gjorde. Motsatt kan man gjøre seg opp en mening om et forntidig fenomen. Da blir oppgaven for oss å bestrebe oss til det ytterste for å gjøre tilsvarende rent praktisk, men dog under forventet forutsetning om faktiske forhold i sanntid. På ett eller annet vis det være mulig i dag å utføre praktisk virke etter en forntidig standard og prosedyre. En tolkning av et forntidig fenomen må kvalitetssikres gjennom praktisk virke. Samme av hvem. I dagens samfunn finnes det arbeidsredskap av ymse slag som med fordel kan anvendes, men som må fremkomme i en evaluering som avvik. Det er ikke den vitenskapelige teorien som skal være retningsgivende som bevis for forntidens menneskers liv og virke. Om Norges forvaltningsmyndigheter kommer til å svare hyppigere som følge av denne nye arbeidsmetoden, er veldig naivt å tro. Innretningen er ment innvortes for oss selv. Følelsen av å stå og fekte på gyngende grunn, er ingen god følelse. Nå har vi bygget en plattform hvor vi med stor grad av selvfølelse kan postulere ut ifra. Det er en forutsetning for å kunne mene alternative tanker og idéer, at man har føttene trygt plassert på fast, trygg grunn.

Verifikasjon blir brukt i moderne vitenskapsteori for å påvise om en hypotese er sann, eventuelt usann (falsifikasjon). Det finnes mer eller mindre gode grunner for å akseptere en hypotese, eventuelt for å forkaste den. Hovedproblemet i moderne vitenskapsteori er å spesifisere hva som ligger i begrepet «gode grunner». «Gode grunner» blir herfra å regne som sikker praktikk.

 

Praktikkekvivalenter

Arbeidslinjen i Norges Old er kraftig underkommunisert. Sosiologien har berøringsangst overfor praktisk virke. Mellommenneskelige relasjoner, tro, overgangsriter og kultiske handlinger har hatt en dominerende plass innen arkeologi og historie. Heller ikke sagalitteraturen tar innover seg den praktiske arbeidslinjen, hvor blant annet prosesser innen innovasjon, infrastruktur og produksjon ikke blir gjort rede for. Allikevel står det skrevet om enkelte sjøslag som omfattes av minst tusen vikingskip involvert. Dette er pirrende beskrivelser. Strategien herfra blir å bringe til torgs alle praktikkekvivalentene i vikingtiden. En omfattende industriproduksjon må det ha vært! Det er feigt å hevde at vikingskipet er en norsk båtbyggertradisjon uten å nevne med ett eneste ord utfordringen med å produsere samme.

Blant vikingtidens praktikkekvivalenter kan nevnes spinning, veving, smiing av jern, gull, sølv og bronse, produksjon av plank, matvareindustri, tekstil- og klesproduksjon, ølbrygging, skomakeri, repslagning, drifting av villsau og husdyr for øvrig, domestisering, reindrift, steinhugging, tømring, snekring, smykkeproduksjon, agrikultur, jernutvinning, tjærebrenning, båtbygging, husbygging, begravelser, våpenproduksjon, brynjeproduksjon,

 

 

 


PROFESSOREN VET LITE OM VIKINGTIDEN

 

Osebergskipet

 

I Oseberggraven var det en trestokk med runer. Der står det “litiluism”. Det kan bety noe slikt som «mennesket vet lite», men det kan også bety at en eller annen ikke vet noen ting: altså «din idiot!

Vi legger herved alle eggene i én kurv: Urnordisk er maadth-saemie (ur-sørsamen) sitt språk. Runerekken er jortehth gïele; jortehth-soptsese. Urnordisk er det gamle, glemte sydsamiske språket i tekst og klar tale; selve skalden sitt domene!

Den eldste runerekken skapte presedens for det greske alfabetet, ikke omvendt. Sørsamene er et forlatt tema innenfor akademia. Å bale med professoren er mildt sagt en utfordrende øvelse. Professoren kan tillate seg å bringe ømfintlige temaer til taushet, vel vitende om at hun/han er automatisk beskyttet av konsensus. Det den ene professoren sier og mener, er automatisk fredet som stående sannhet hos resten av intelligentsiaen. Hos Riksantikvaren følges det hele opp med å tale et underlig idiom: Taushet er gull!

– Det er i hvert fall ikke sørsamer! – Det er mer sannsynlig at det har vært utenomjordiske vesener her enn sørsamer! Dette er hva man blir møtt med i møte med akademia i Norge i år 2020, men bare hvis man skulle finne på å mene noe som ikke står i boken fra før. Poenget er at det ikke står noe i boken om sørsamens liv og virke på Jorden i forntiden. Takket være at det ikke finnes skriftlige kilder å henvise til har vi i dag konkludert som vi gjør. Vi kan si og skrive som vi vil. Det får ingen konsekvenser, bort sett fra at vi kan ta helt feil. Tar vi helt feil, er dette den sikreste kunnskapen vi kan forholde oss til i tiden som kommer. Vi er i en posisjon nå hvor det er professoren som på rent vitenskapelig grunnlag må forkaste våre hypoteser, fordi…

 

Det hemmelige språket

 

Tunesteinen

 

TUNESTEINEN

Urnordisk som Jortehth-soptsese

ek WiwaR after Wōdurīdē witanda-halaiban
worahtō [runō(R)], [fal]h Wōdurīdē staina.
þrijōR dohtriR dālidun arbija, āsijōstēR arbijanō.
Jeg Wiw etter Wodurid, han som sørget for brødet,
virket runer, overdro steinen til Wodurid.
Tre døtre gjorde gravølet hyggelig, som de elskligste av arvinger.
(Tunesteinen, en tolkning av Ottar Grønvik i 1998)

Den språkmektige Albert Jåma – min åndelige far – nevnte for noen år siden en runeinnskrift hvor ordet “laiban” inngikk. Er “laiban” en tydelig sørsamisk markør i poetikken i Norge i initialfasen, som “brød-mannen”; en fremtredende person som sørget for at folket sitt hadde nok mat? Kan det ha seg slik at jortehth-soptsese; jortehth gïele; det hemmelige språket; ur-sydsamisk kan være én av grunnstammene i europeiske språk, og ikke germansk? Hvis ikke, på hvilket vitenskapelig grunnlag er vår hypotese fullstendig gal? Med vår kompetanselige tilnærming trenger vi ikke engang tenke på det rent vitenskapelige aspekt. Det er personer med høyere akademisk utdannelse som må lede oss inn på den smale sti. Vi befinner oss i ulendt terreng nå, men har forhåpentligvis ikke gått oss helt vill, enda.

Sydsamisk, dette gyngende, syngende språket. Man kan liksom ikke bli fly forbannet på sydsamisk. I slike tilfeller passer norsk så meget bedre. Diksjonen på urnordisk er viktig for å kunne slutte om urnordisk i realiteten er jortehth gïele.

 

I følge snl.no er Tunesteinen trolig det eldste norske dokument om gravritualer og arv i Norge.

På Wikipedia nevnes blant annet følgende:

«Jeg, Vi, til minne om Vodurid, brødherren, gjorde runer
Jeg overdro Vodurid steinen. Tre døtre forberedte gravølet, de kjærligste/mest gudebårne av arvingene

Tunesteinen kan slik Terje Spurkland leser den forstås som et rettsdokument fra 400-tallet. Jeg-personen Vi bevitner at arveoppgjøret etter den avdøde Vodurid er gjennomført slik loven foreskrev, og at Vodurids arvinger har fått arven. Når tre døtre nevnes, må dette forstås, som nevnt i tidligere teorier, som at Vodurid ikke hadde sønner som kunne arve ham. Jegpersonen kan ifølge Spurkland for eksempel være en brorsønn av Vodurid.»

Tunesteinen som Norges første statlige rettsdokument på sørsamisk må ikke lenger forbigås i stillhet. Noen med mer kompetanse enn oss må seriøst gå i dybden på disse furene i bautasteinen fra Tune i Østfold. Det er en besnærende tanke at man i dominerende akademiske miljøer i Norge vet mer om saemie sitt liv og virke i forntidens Norge enn til nå erkjent. Arkeologien i Norge har frem til i dag stort sett handlet om å grave i sitt eget navlelo. Tunesteinen blir tolket som det eldste norske dokument om gravritualer og arv i Norge, samt som et rettsdokument fra 400-tallet. I tillegg til dette, aner man ved brødherren en saemie (sydsame) som skapte presedens for velferdsstaten i Norge?

 

“GERMANSK” SOM FORNORSKNINGSPOLITIKK

I de tilfellene professoren refererer til spor etter både samisk og norrøn aktivitet på en lokalitet, er det i realiteten snakk om en sørsamisk og samisk aktivitet. Gjennom våre briller er det norrøne ensbetydende med sørsamisk. I en funnkontekst med spor etter både samisk og norrøn aktivitet, vektlegger vi partene present i forntiden etter rang i samfunnet. Samene var de dominerende aktørene i forntidens Norge, men dog med tateren, skogfinnen og kvenen som uunnværlige støttespillere, aktører og bidragsytere. Uten tateren, skogfinnen og kvenen, ingen nasjonsbygging! Det var dynamikken mellom partene som ga resultater, men den grunnleggende ideologien og strukturen i nasjonsbyggingen, var samisk. Olav den hellige hadde både sørsamisk mor og far. Overfor det samiske perspektiv fikk drapet på kong Olav en sort sorti i nasjonsbyggingens tjeneste i Norge. At denne hendelsen over natten ble arkivert i den store glemmeboken, sier alt om hvor stort begjæret var etter å ta et endelig oppgjør med den samiske dominansen i forntidens Norge. Inkulturasjonen i regi av kristendommen var en fullkommen operasjon, men bare nesten. Vi tar herved til orde for en forsaming av forntidens Norge.

 

 

 


GULLREKKA I NORGES HISTORIE

 

Norges generiske statsforvaltning

De sydsamiske konger og Gunnhild Kongsmor

Vi pløyer Flatøybok for tiden. Kjører plogen på dypeste nivå, og røsker opp med roten det som røskes må. Mellom linjene finner vi svaret. Først at Håkon Sigurdsson Ladejarl var av saemie (sørsamens) sin ætt. Dernest at hele gullrekka i Norges historie – alle konger frem til og med Olav den hellige – faktisk var sørsamer! Absolutt alle kongene og jarlene i jernalderen og vikingtid var sørsamer! Saemie har således mye å svare for: De sydsamiske konger holdt slaver, var av Europas mest intrikate krigere og statsledere, gjorde lønnsomme forretninger med profeten Muhammed, etablerte bysamfunn i Norge med høy industriproduksjon, initierte og formaliserte det norske språket, var pikteren og islendingen, var oppdageren av Amerika, koloniserte Grønland, seilte mot vinden over Nordsjøen, bestilte og avbestilte vind…

Rekken er lang, men saemie var slett ikke alene om brasene. Som hjelp i nasjonsbyggingens tjeneste hadde saemie god nytte av alle de andre samiske stammene, tateren, skogfinnen og kvenen. Alle hadde hver sine høyst dedikerte oppgaver, men det var saemie som styrte skuta med jernånd. Tateren er en av de forsvunne jødiske stammene, og var revisor i vikingtiden. Hun/han hadde stålkontroll på kontantstrømmen i den ressursøkonomiske, sirkulære økonomien. Skogfinnen og kvenen var den som stelte hjemme. Brukte sine kjempekrefter blant annet til å frakte digre eikestammer klar til bruk som kjøl i vikingskipene i tusentalls.

I vikingtiden var Norge en industrimakt man måtte regne med ellers i Europa. Fantastiske infrastrukturer i produksjonslinjen smurte nasjonsbyggingsmaskineriet til bristepunktet. Dommen ble avsagt og beseglet på Stiklestad 29. juli 1030. Olav den hellige ble drept av sine egne (av saemie sin ætt) denne selsomme dagen. Den sørsamiske æraen i Norges historie var forbi og forlatt samme dag. Den 30. juli ble økonomien og produksjonen satt under administrasjon og bragt i en mer markedsliberalistisk retning. Professoren har lagt alt inn på at det var/er kristendommen som endret alt, men det er ikke religion som rasjonaliserer og økonomiserer produksjonslinjen i en industrinasjon. Kristendommen har i denne sammenhengen kun vært et avlatsmiddel mot mer rasjonell drift som mål.

(Det var notabene Albert Jåma som, under en samtale, tenkte tanken om at Olav den hellige ble drept av sine egne.)

 

Det var imidlertid ikke bare i jernalderen og vikingtiden at saemie styrte Norges nasjonsbygging. Som byggherre var saemie en naturlig lederskikkelse også under siste istid, i manteltiden (steinalderen) og bronsealderen. Norges nasjonsbygging er en konsumeffekt direkte som følge av reindriften under og etter siste istid. Uten reinen som primærressurs hadde ikke vikingtiden funnet sted slik vi “kjenner” den. Reinen som nøkkelart er totalt underkommunisert i de akademiske miljøene som setter premissene for norsk historieskrivning. Abrupt konsensus! 

 

Det sosiologiske kofteparadokset

Den samiske kofta sier alt om samisk identitet i dag, men ingen ting om samisk liv og virke i forntiden. Det er som om den samiske kofta står i veien for samisk identitet og samfunnsmessig rolleforståelse i vikingtiden, og tiden forut for dette. Det at det norrøne språket virker fremmed for oss kan ha sammenheng med at norrønt ble etablert som språk nettopp i Norge. Det var i Norge den industrielle klyngen i vikingtiden hadde sitt hovedbøle, og var av denne grunn mest sårbar for grunnleggende omveltninger. Der hvor det norrøne språket kan virke hardt, kontant og hemmelighetsfulle stringens, fremstår de samiske språkene mer som refleksivt i dagens samfunn. Underbevisst er kanskje de samiske koftene i design og fremtoning i kombinasjon med sine respektive samiske språk mer ment som å lege sårene fra det harde fallet fra tronen i vikingtiden. En fantastisk tilpasningsevne, er det!

Så må det gå an å spørre seg: For at samene skal kunne vinne fremtiden må de ta tilbake forntiden. I de tilfellene hvor samene skal ta tilbake forntiden og vikingtid, gjøres dette i så fall best uten kofte? For å kunne ta tilbake forntiden må man komme i modus. Kanskje en tilbakeføring av Norges forntid til samene blir mest effektiv hvis arbeidet skjer på nøytral grunn, uten kofte? Det at samene arbeider effektivt for å ta tilbake forntiden, ligger kanskje ikke i norske myndigheters interesse. Statsmakten Norges mandat er å gi samene demokratiske rettigheter og ytringsfrihet innenfor gitte rammer for anstendighet. Samer som vil ta tilbake forntiden bærer preg av ambivalens. Det skaper distraksjon i Norges monstrøse begjær: Full kontroll over utnyttelsen av naturressurser til lands og vanns. Samer i Norge skal tuktes til å bli trygg på sin egen identitet i et velferdssamfunn, ikke forntidig tilhørighet og opprinnelse.

Sydsamisk, dette gyngende, syngende språket. Kanskje i direkte motsetning til norrønt, men om så, desto mer sannsynlig!

 

 


PROFESSOREN VET LITE OM HELLERISTNINGEN

 

Helleristningen i praktisk virke

Vi har stilt opp en hypotese om at helleristningen er et fenomen fra bronsealder og jernalder, som brikke i poetikken sammen med duedtie (det som favner både det å skape noe og det som blir laget), skaldedikting, joik og runerekken. Helleristningen kan umulig ha blitt laget i eldre steinalder. All vitenskapelig forskning frem til i dag tilsier at helleristningen ble hugget, risset eller slipt inn i berget helt siden eldre steinalder, men ingen studier viser til hvordan helleristningen faktisk ble laget. All forskning på bergkunst i Vesten legger til grunn et sosiologisk tolkningsmonn, ikke praktisk virke. Hvis helleristeren skulle hugge, risse eller slipe det figurative uttrykket på berget med stein som redskap, ville hun/han ha holdt på enda.

 

Helleristningen, et eventyr av industri!

Et eventyr av industri

Tolkningen av helleristningen kan være en av verdenshistoriens største vitenskapelige bløffer. Vi skyr ingen midler for om mulig komme helleristeren i møte.

Hvordan ble helleristningen egentlig laget?

 

 

 


ETER-IQ

MENNESKET GÅR PÅ STRØM

 

Professoren vet lite om Jorden

Bakteriofagen som menneskets beste venn

Den grådighetsbegjærlige farmasiindustrien speiler seg i bakteriofagens uskyldsrenhet. Til stadighet blir allmuen påført en retorisk skremselspropaganda, den om at menneskeheten går en dyster fremtid i møte. Det dystre budskapet dreier seg om antibiotika, og faren for antibiotikaresistens. Antibiotika er en patentert pengemaskin av bibelske proporsjoner. Bakteriofagen er gratis, og umulig å patentere. Av antibiotika og bakteriofagen, er bakteriofagen den suverent mest effektive helbrederen for mennesket. Gir ingen bivirkninger. Allikevel blir vi til stadighet påført denne retoriske skremselspropagandaen.

 

Det professorale tyngdekraftsanarkiet

Tyngdekraften eksisterer ikke! På partikkelnivå, professoren kan ikke forklare tyngdekraftens eksistens. Realfagstullingen kan bare overøse oss med tall, formler og utregninger, som om vedkommende snakker med ull i munnen. Realfag er i beste fall spekulativt vrøvl over bløtaktig tankegods.

 

 


Det professorale petroleumstyranniet

 

MAMMONS KONSEKRASJON

Petroleum

C8H18(aq) + 12.5O2(g) + N2(g) → 6CO2(g) + 2CO(g) + 2NO(g) + 9H2O(g) + varme

 

Petroleum er fornybart! Vladimir Putin sa det så treffende: – Det må ha vært mange dinosaurer!

 

 


Vindkraftens makt

 

Mølle-Erna

Erna, lanterna

 

Titt det var, en som het Erna.

Solberg var hennes navn.

Tross navnet, fra skyggenes dal.

Å kaste skygge er en kunst

få forunt.

Erna er ikke engang skyggen av seg selv.

Trekker man i tråder

i et liv i skyggen,

styggen trer frem.

Opp ved en løve

Erna gjør et sprell,

gir Odin en skrell.

 

Se som hun blomstrer, Erna!

En saemie var det som skulle til

for å få ting på stell.

Lettere bytte ingen kan nå

hvis feighet råder.

Til kjeften fråder.

Den norske løve som høyeste beskytter

forunt de få.

 

Ned som en fell.

                                                                                                                                                                                                     R.

 

 


Arrestordre

 

ARRESTORDRE

Saksnr.: 001/2020

INTUITIVT DEN FRIE NATUREN SOM EGET RETTSSUBJEKT

Denne arrestordren er utstedt av fisken som svømte i vannet, herunder biotopen, elven Folla i Folldal. Det anmodes om at nedenstående person pågripes og overgis med henblikk på straffeforfølgning eller fullbyrdelse av en frihetsstraff eller annen frihetsberøvende reaksjon.

Næringsminister Iselin Nybø (V)

Næringsminister

Adresse: Kongens gate 8, 0132 Oslo
E-post:
postmottak@nfd.dep.no

Født: 1981
Tiltrådte: 24.01.2020

Næringsministeren har ansvaret for å utforme en fremtidsrettet næringslivspolitikk.

Nærings- og fiskeridepartementet

Språk som den ettersøkte ikke forstår:

Gjøre bot overfor Moder Jord, som juridisk person.

 

Avgjørelse som denne arrestordren er basert på:

Det henvises til artikkel på nrk.no per 25. feb. kl. 07:24 Oppdatert 25. feb. kl. 19:28:

«Tonnevis med gift renner hvert år i elva fra nedlagt gruve – staten som eier har ingen løsning

www.nrk.no

Gruveslam

FOLLDAL (NRK): For 15 år siden ble Staten pålagt å stoppe forurensningen av tonnevis med metaller til elva Folla i Folldal. Men fortsatt finnes ingen endelig plan over hvordan og når det skal skje.

SYNBAR FORURENSNING: Breddene langs elva Folla er farget brun av metaller som renner ut fra det gamle gruveanlegget i Folldal.

Foto: Geir Olav Slåen / NRK

– Vi har vært tålmodige i 15 år. Men nå vil vi vite hva staten vil gjøre med forurensningen fra det gamle gruveanlegget i Folldal, sier ordfører Kristin Langtjernet (Ap).

UTÅLMODIG: Ordfører i Folldal, Kristin Langtjernet (Ap), er utålmodig og vil at staten nå kommer med løsning på forurensningen fra gruvene i Folldal. 15 år er gått siden staten ble pålagt å rydde opp.

Foto: Geir Olav Slåen / NRK»

Les mer her: https://www.nrk.no/innlandet/talmodigheten-slutt-_-staten-ma-ordne-opp-i-gruveforurensning-i-folldal-1.14909479#fact-1-14912751

Indikasjoner på straffens lengde:

15 (femten) års isolat. For hvert år uten at det blir ryddet opp i vassdraget, Folla, påløper 1 (ett) år ekstra i full isolasjon.

Straffbare forhold:

Denne arrestordren omfattes av i alt mer enn 3 000 000 straffbare forhold.

Avgjørelsen som danner grunnlag for arrestordren:

Miljøterrorisme og inngåelse av terrorforbund mot Den Frie Naturen.

Definisjon på miljøterrorisme: «Ulovlig bruk av, eller trussel om bruk av, giftige kjemikalier i eller mot Den Frie Naturen, i et forsøk på å tilrane seg naturressurser eller forringe naturen forøvrig for å oppnå politiske og ideologiske mål, fiskalt. BNP skal ikke under noen omstendighet ha negativ effekt på Moder Jords reproduksjonsevne. Miljøterrorisme anses som særlig alvorlig i fall man ikke rydder opp etter seg, herunder inngåelse av miljøterrorforbund.»

Arrestordre eller eksigibel avgjørelse med samme rettskraft:

I Moder Jords eksigible gjeldsbrev går det frem at den med grunnboksblad, som skjender Moder Jords matrikkel i motstrid til sitt respektive grunnboksblad, må kunne forvente fullbyrdelse av strafferettslig reaksjon, uten dom. Dette følger av Moder Jords tvangsfullbyrdelseslov § 1. Lovbrytere som ansees for tilregnelige, kan bli dømt til forvaring dersom det er stor fare for at lovbryteren kan komme til å gjenta forbrytelsen eller regnes som en fare for biotopen, Jorden.

Eksigibelt gjeldsbrev:

I pakt med Moder Jords matrikkel er ethvert menneske ved fødselen å regne som matrikulering. Hvert menneske får sitt unike matrikkelnummer (personnummer). Fødselsattesten er å regne som grunnboksbladet. I grunnboksbladet blir det redegjort for menneskets leveområde, biotopen Jorden. Grunnboksbladet er å regne som det respektive menneskets eksigible gjeldsbrev. Et eksigibelt gjeldsbrev er matrikkelskyld, som illustrerer det enkelte menneskets verdi og avkastning. Verdi er en allemannsrett. Staten er bare ment som en institusjon hvis formål er å ha et overordnet ansvar for å overvåke at allemannsretten blir fulgt etter intensjonen. Avkastning er en todelt innretning. 1) Hvert enkelt menneske har unik rett til å anvende organismer i biosfæren for sitt livsopphold. Mennesker kan skape allianser for å videreutvikle en bærekraftig livsstil etter behov.

2) Hvert enkelt menneske har en individuell rett til å anvende Den Frie Naturens ressurser på en bærekraftig måte, samt en individuell plikt til å agere overfor skjending av Moder Jords matrikkel.

Moder Jord er en juridisk person:

Moder Jord er en astronomisk kjempe, en fullkommen skapning på alle måter. Hun finnes best i vårt apokryfe lønnkammer. Her skjems vi, menneskene. Tenk, alt Hun oss ville berette. Vi lytter kun til oss selv. Vår forfengelighet tar livet av oss, i miskunnhet. Guds nåde er stor, sies det. Større enn Moder Jord? Moder Jords soknebarn – urfolket – vet, men vet helst å tie. Bare noen få tar ordet, forbilledlig.

Moder Jord er en fraktal topolog. En topologisk fullkommen skapning på alle måter; en fraktal topologisk skapning hvis ytre omriss gjenfinnes som delelementer av Henne i stadig mindre størrelse. Så smått at homøopati blir tungtveiende. Realfag er geometrisk kaosteori. Topologi, fraktal praksis. Som substitutt for uvitenhet, astronomien fenger oss i fengsel. Fysikk, kjemi og matematikk er som å bli lenket fast med kjetting.

Moder Jord er en eneveldig generator i sitt kommensalikat. Hennes styreform er energetisme med prosessorkraft hinsides kjent fysikk, og hvor det er interferens mellom menneskets theta og jordmagnetismens, alfa. Kommensalisme har Moder Jord institusjonalisert som sitt direktorat for utøvende makt og myndighet. Hvor får Hun kraften sin ifra, Moder Jord? Mesmerismen er en rød tråd. Vi blir alle holdt i live av Hennes kraftproduksjon i særklasse, jordmagnetismen. Det å vekselvirke er ikke gitt, frakoblet! Hjernen som kondensator snakkes det ikke om, som livgivende energetikk. Tenk hjernen som transmitter, som kommunikativt alter ego. Moder Jords virke er energetisk, energetisme vår hellige gral. Vår frie vilje gjør oss gal. Moder Jord har svære muskler, som Hun bruker i ny og ne: Transformatorer. Enorme mengder energi pumpes inn i naturfenomener, slik ingen kan målbinde. Knapt noen kan tukte Den Frie Naturens krefter. Å sette seg opp imot Moder Jords transformatorer – uansett hvilken – er den sikre tilintetgjørelse.

Moder Jord er alkymisten, hvor alkymi er den universelle forskjellen på mennesket som dyr (organisme) og andre dyrearter (organismer). Bergarters sammensetning, forundrer. Petrografiens bokstav danner petrologiens læresetning. Fjellets mineraler i jordsmonn stimulerer vekst. Fjellets mineraler i kildevann, medisinerer.

Livet i biosfæren er en symbiose iretteført av verten, Moder Jord. Som totalitær autoritet har Hun initiert symbiosen, som obligat. Den intellektuelle, symbiotiske strukturen sørger for lik aksess for absolutt alle symbionter – inklusive mennesket – til Den Frie Naturens ressurser, behovsprøvd: Kommensalisme. Organismers rolle i biosfæren er hver for seg unik. Av Moder Jord fikk mennesket kognisjon. Utviklet kognitiv dissonans. Mennesket er ikke lenger i stand til å fatte, og kommunisere seg imellom, totaliteten biosfærens symbiose på kognitivt grunnlag. Kognitiv funksjon i en deltakende observatørrolle i fenologiske prosesser, mandatet ble gitt. Undringstimen er over. Livets opprinnelse og evolusjonens egentlige funksjon og betydning, må vike. Rydde plass for humanismen, må vite. Mennesket som likeverdig symbiont alle organismer i biosfæren hos Moder Jord som vert, mislike.

Et offer i myrer, vann og røyser som tiende. Den Frie Naturen kommuniserte mennesket til nettopp dette. Ikke som parasitt. Analogt med Realfag som Vitenskapelig kunnskapssperre,

Den Frie Naturen har mange dimensjoner. Realfag, to: Sort/hvit eneveldig totalitær kontroll over Den Frie Naturens ressurser. Med Naturvitenskap og Realfag i verktøykassen, det imaginære, fenomenologiske og metafysiske saneres. Naturvitenskap og Realfag sikrer vår velferd. Antropocen Predator overlever ikke i Den Frie Naturen, derfor av. Parallellsamfunnet, Den rasjonelle verden, er advokatmat. Den Frie Naturen – Den reelle verden – avføring. Moder Jords reelle verden jurisdiksjoneres i hjel.

Biosfæren er alle artssamfunns overordnede biotop. Her har Moder Jord innført et stringent system for logistikk og infrastruktur til gagns for biodiversitet i frihet. Transport av varer og tjenester foregår i Moder Jords mest sentrale transformatorer, vind-, vann- og havstrømmer.

Transport av varer og tjenester foregår i Follas forløp, året igjennom. Folla oppdrar organismer på sin vei mot havet, og bringer også med seg livgivende mineraler. Grunnvannskilder renner ut i Folla. Slikt grunnvann er særdeles næringsrikt, og danner livsnødvendig næringsgrunnlag for alt liv i og rundt elveløpet. Elvens plikt er å renne for å opprettholde Jordens sirkulære organismeøkonomi på en bærekraftig måte. Hvis ikke elven skal befordre næringsmidler til organismer i og rundt vassdrag, hvem skulle i så fall gjøre det. Den norske regjeringen? Griskhet er et imperativ med naturen som menneskets varelagerbeholdning i den hyklerske liberalismen. Det predikes menneskets etiske plikt til ikke å forurense elven, men i praktisk virke har mennesket en moralsk rett til ikke å rydde opp etter seg i et forurenset vassdrag!

Iselin Nybø spankulerer i den humanistiske retningen, skulende. Det er ikke humant å sidestille dyr med mennesker. Den Frie Naturen er ikke verdifull før den er nedbygget. Den Frie Naturen gir mennesket sin sjel, men er ikke besjelet. Den humanistiske toppredator føler ingen samvittighet på Den Frie Naturens vegne. Bare som varelager. Humanistisk intelligens er samhandling med seg selv. Jurisdiksjon er et antroposentrisk påfunn, hvis humanisme eksplisitt er nevnt som faktor. Det blir som å frata Moder Jord autoriteten Hun må ha.

Rettigheter er et antroposentrisk påfunn, beskyttet av advokater som helligdom. Humanismen er noe annet enn naturen, hvor natur og dyr betraktes som ting. Menneskets ting. Menneskerettigheter er ikke naturrettigheter. Advokater beskytter liberalismens integritet, som i direkte motstrid til organisk frihet. Den Frie Naturen er et levende og udelelig hele, hvor antroposentrisitet er i opposisjon til økosentrisitet. Miljøet har ingen verdi i seg selv. Økosentrisk må mennesket underkaste seg Den Frie Naturen, som eget rettssubjekt. En dag på jobben for en elv, er å få flyte fritt. Elven har sin egen jurisdiksjon, pålagt av rettslige individer å flyte fritt: Fjell, vann, vegetasjon, fisk og plankton. Menneskerettigheter er advokatmat. En elvs rettigheter, avføring.

Tar man Den Frie Naturen for gitt, kriger mot den og dreper den, ja, da er man kapabel til å krige mot og drepe andre mennesker likeså

Menneskets perimeter i sivilisasjonen er en lukket kurve, som omslutter et to-dimensjonalt område: Egenverd og konsumerende velferd. Jurisdiksjon er humanisme. Moder Jord i sin topologiske prakt, som fraktal, er uoverskuelig dimensjonert. Mennesket i samhandlende virke, er samfunnsorganisme i symbiose med Den Frie Naturen. Eatneme som domene i Eteren, synkronøkonomisk. Synkroniserte migreringer skaper bærekraftig økonomiproduksjon. Moder Jord er menneskets pensjonsfond, innbetalt av Den Frie Naturens reproduksjonsevne. Den Frie Naturen som overordnet rettssubjekt, mennesket, stilte til rådighet biomasse, grunnlovsfestet. Det finnes algoritmer basert på differensielle verdier tilgjengelig for mennesket i Den Frie Naturens egenproduksjon, men bare for mennesket til stede i seg selv. Mennesket som juridisk person i ætten med personlig ansvar og forpliktelser. Den Frie Naturens produksjon og menneskets produksjon som komplementære størrelser. Den Frie Naturen har algoritme med ubegrenset mengde variabler; for mennesket ufattbar struktur av variabler.

Humanismens jurisdiksjon betrakter organismer i biosfæren som tingliggjorte, prediktable, eksakte verdier tilgjengelig for mennesket, som et markedsliberalistisk uuttømmelig varelager. Demokratiske prinsipper om et mekanisk syn på Den Frie Naturen, er advokatmat. Havrommet, avføring: Verdenshavene som søppeldynge.

Organismers liv og virke på Jorden er født til et livslangt arbeid, hvis arbeidsdag aldri tar slutt. Mennesket intet unntak. Menneskets ord er overflødige i diskurs med Moder Jord. Fenomenologisk dialog, henders virke, persepsjon og adaptasjon trakteres spirituelt. Den taktile opplevelsen av Moder Jord bærer ikke preg av sosiale relasjoner. Da heller synkroniserte migreringer, fenologisk. Kjeden av hendelser er en og samme bevegelse; handlingsmønster. Mennesket selv er avviket. Menneskets kognisjon i henders virke, er bidrag i bevegelsen.

 

Thetalogisme:

Biosfærisk samfunnskontrakt: Samfunnskontrakt på innovasjon og industriproduksjon med Moder Jord, hvor merkanasjon blir kommunisert på tvers av menneske-natur-aksen, som biotisk faktor. Kongruens mellom Den Frie Naturen og mennesket muliggjør animistisk sirkulær industriproduksjon basert på uendelig tilgang på alfakraft (jordmagnetisme; elektromagnetisme), som det mest ideelle energialternativet. En biosfærisk samfunnskontrakt med Moder Jord fordrer sirkulær økonomisk virksomhet gjennom anvendelse av Den Frie Naturens ressurser. Hovedmålsettingen er at ressursene skal forbli i økonomien lengst mulig, energigjenvinning og energiøkonomisering samt unngå avfallsproduksjon og utslipp. Alle produkter skal i størst mulig grad gjenbrukes, og/eller repareres. Det ideelle er å gjenbruke produkter utenom sitt opprinnelige formål. I en sirkulær økonomi er avfall en viktig ressurs.

Thetalogi er vitenskapen om kongruens mellom Den Frie Naturen og mennesket, hvor mennesket får overført symbionten fra morcellen, og amming. Moder Jord som vert gir tilholdssted for mennesket – som symbiont – med Den Frie Naturen som menneskets kognitive barsel, hvor Nåejtie med prekognisjon og retrokognisjon var/er ættens psykososiale ankerfeste, veiviser og pedagog. At en biosfærisk samfunnskontrakt har kongruens vil si at mennesket er i helhet med seg selv i Den Frie Naturen, og at det til enhver tid er utvetydig samsvar mellom handling, tanker og følelser.

Livet i Den Frie Naturen kan oppfattes i ulike dimensjoner, som jorteht giele:

Det endimensjonale perspektiv: Det matematiske univers preget av kognitiv dissonans.

Det todimensjonale perspektiv: Det naturvitenskapelige univers, geometrisk.

Det tredimensjonale perspektiv: Det topologiske univers.

EKSISTENSEN AV HOMEOMORFISME MELLOM DET TOPOLOGISKE ROM OG KOGNISJON

Det firedimensjonale perspektiv: Det topologiske univers i tid-rom.

Det femdimensjonale perspektiv: Det astronomiske univers.

Det seksdimensjonale perspektiv: Universet av fenomenologisk synkronisering.

Det syvdimensjonale perspektiv: Det homøopatiske univers.

Det åttedimensjonale perspektiv: Moder Jords herkomst, initiert av hvem?

Det nidimensjonale perspektiv: Det energetiske univers i Eteren.

 

Det humanistiske perspektivet sorteres herved i eget parallellunivers, som biofilm. Hvorfor lytte til en konsument i Moder Jords anliggender? Det er så enkelt som Gud og Allah, sies det. Så enkelt, så vanskelig, så umulig!

 

Loven om krenkelse:

Moder Jord er krenket på det mest obskøne. Elven Folla som eget rettssubjekt er ikke født til et liv som arvtager av giftig avfall fra et menneskelig grådighetsbegjær i regi av nasjonalstaten, Norge. Elven Folla har interesser og plikter som strekker seg langt ut forbi det å absorbere giftig avfall fra menneskelig aktivitet. Elven Folla har interesser og plikter på linje med mennesket. Det ligger i en elvs interesse å sørge for sirkulasjonsøkonomi for det biologiske mangfoldet på Jorden. Den politiske kapitalen har spilt fallitt i tilfellet elven Folla de siste femten årene, og den norske regjering må ved dette anses som et konkursbo, subsidiært en nasjon under styrt avvikling.

Eksigibel dom:

Ifølge loven om krenkelse har ethvert menneske som søker utnyttelse av Den Frie Naturens ressurser en medfødt plikt til å tilbakeføre miljøet, herunder biotoper og habitater, til sin opprinnelige stand etter vanskjøtsel og skjending. I skjerpende retning kan nevnes Iselin Nybøs voluminøse livsløp (curriculum vitae (CV)). Iselin Nybø anklages herved for å tilrane seg en maktposisjon i samfunnet ved å vise til sin arbeidserfaring, utdanning, kurs/sertifisering og verv ellers i samfunnet. Iselin Nybø er i tillegg advokatfullmektig, og burde av den grunn kjenne lovens bokstav helt utenat. Hun har utvist en nær ubegrenset attrå etter å fremheve seg selv og nasjonalstaten Norge på Den Frie Naturens bekostning, som savner sidestykke i historien (se artikkel fra nrk.no). Hun har latt egne interesser gå foran alt annet liv i Den Frie Naturen. Tatt i betraktning Iselin Nybøs akademiske kapasitet, er det ikke i formildende retning at hun nettopp har tiltrådt stillingen som næringsminister i Norge. Hun var tilregnelig i gjerningsøyeblikket da hun på selvstendig grunnlag takket ja til statsrådsposten som næringsminister i Norge.

Iselin Nybø må sone sin straff i en nedgravd bunker uten vinduer. På den ene veggen vil det minutt for minutt bli vist film fra livet i Den Frie Naturen. Planter i bunkeren skal være av plast. Vann til personlig hygiene skal hentes fra området nedenfor forurensningskilden i Folla. Som drikkevann skal benyttes vann fra området ovenfor forurensningskilden. Slik skal Iselin Nybø kjenne både på og i kroppen hva fisken i vannet har måttet uttåle på grunn av nasjonalstaten Norges umettelige begjær etter griskhet.

Næringsminister Iselin Nybø (V) må under hele soningen skjermes fullstendig fra sjelevandring i Den Frie Naturen, fordi hun regnes som en fare for resten av livet i naturen. Det konkluderes med at Den Frie Naturen trigger de dominante griskhetsgenene i så stor grad at gjentakelsesfaren er satt til svært høy. Den Frie Naturen har lidd nok på grunn av uforstand i tjenesten.

Straffens varighet:

Tiltalen lyder på forvaring/full isolasjon/karantene i 15 (femten) år for ikke å ha beskyttet elven Folla sin integritet fullt og helt. Det påløper 1 (ett) års ekstra soning for hvert år forurensningen vedvarer. Iselin Nybø må sone de 2 (to) første årene med brev-, besøks- og medieforbud og i fullstendig isolasjon.

 

ARRESTORDREN ER UTSTEDT AV FISKEN SOM SVØMTE I VANNET

«ARRESTORDRE» er en organisk bannbulle,

og er underlagt forskrift om evig revisjon

 

Med vennlig hilsen

 

Rune Molnes.

Postboks 59 Manglerud, 0612 Oslo

 

 


UFOLK

 

FADER VÅR

Fader vår,

du som er i Himmelen

Helliget vorde ditt navn

Ditt Rike kom til oss

La din vilje skje i Himmelen

Levne oss i fred, bare

gi oss vårt daglige brød

Forlat oss vår skyld,

som skyldnerne vi er

Herre, du ledet oss i fristelse

Kan du frelse oss fra det onde?

Med Riket vi fikk,

vi legger vår ære i

makten i evighet

Amen

 

 


Det store evolusjonskrakket

BAHHA-LEGENDEN

Det store evolusjonskrakket

OM HVORLEDES MENNESKEHETEN BLE SATT I JERNGREP

 

En hustrig dag påkalte Gud sin antipode, Mammon. Gud så med bekymring på et nytt metall mennesket hadde begynt å beherske ukontrollert: Det iskalde jernet. Bekymringsmeldingen fra Gud måtte for all del Mammon ikke misforstå, med Guds hentydning til bronsens unike egenskaper, harmløst som bronsen var mot griskhet overfor Den Frie Naturen. Mammon var bevisst bronse som bløtaktig tankegods, hvorpå Mammon ble stiv i blikket, uttrykksløst. Mammon mente at det største problemet med bronsen, var at mennesket følte en ærbødig takksigelse overfor Den Frie Naturens raushet mot mennesket. Transformasjonen fra å smi stein til bronsesmed, skapte hos mennesket stolthet, intellektuell fascinasjon og en indre kraft i kontemplasjon: Bevirke sublimasjon. Mammon foraktet i Den Hellige Makts navn menneskets uforbeholdne underkastelse Den Frie Naturens rå kraft. Mammons svartsjuke red Ham som en mare, gang på gang uavlatelig.

 

Det iskalde jernet trengte sin mann. Ut fra en støvsky kom han, beregnende, ærgjerrig, utholdende. Som spesielt utvalgt møtte han henne. Ut av frostrøyken kom hun, mytisk, bestemt, konsekvent. Mammon førte dem sammen, han og hun. Han steget ut av en støvsky, hun trukket ut av frostrøyken. Han og hun ble skapt i Den Hellige Makts navn bare for å få to barn sammen, en gutt og en jente. Gutten og jenten var Mammons dedikerte mennesker på Jorden. De skulle være helt enestående i sitt slag av menneskeheten. Skapt kun for å være seg selv nok. Gutten og jenten nådde fertil alder, fikk sin enbårne sønn. Denne sønnen var Mammons inkarnasjon av Bahha, Fanden selv. Slik skapte Mammon seg selv i skikkelse av et menneske på Jorden. Bahha sin livsgjerning var at han kun skulle være seg selv nok, uten empati overfor andre mennesker, dyr eller Den Frie Naturen for øvrig: En vaskeekte psykopat i initialfasen.

 

Gutten og jenten, som nå var blitt godt voksne, fikk etter hvert mange barn. Bare jenter. Det var blant disse utvalgte jentene Bahha slukket sitt begjær, fikk utløp for de villeste fantasier. Bahha fulgte i blodbanen – eksoterisk – holdt sin sti ren i generasjoners komme. Et tunnelsyn åpenbarte seg for Bahha – dispergerte – med bærekraftmål om at intet mindre enn hele Jorden skulle bli hans portefølje av utfordringer. Mammon ga Bahha sitt viktigste våpen på sin vei mot verdensherredømme: Numinøs kamuflering.

Mammon kjente Bahha på seg selv, ga ikke hos Bahha noe rom for at Bahha skulle anerkjenne sin neste som verdig en aktelse, det være seg som likemann eller en som han setter høyere enn ham selv. Bahha skulle betrakte sin neste som et nyttig objekt i forakt. Solen skulle aldri skinne på Bahha, ble en uttalt, skinnhellig filantrop. I oppgjørets time var det kun en ting som gjaldt: Det iskalde jernet.

 

Gud gjentok seg selv overfor Mammon om etikk og moralske prinsipper i et humanistisk verdisyn. Historien måtte for all del ikke gjenta seg: Syndfloden, til ingen nytte. I tidenes morgen fikk mennesket unngjelde for sin promiskuitet og mangel på selvransakelse. Gud ble alvorlig til sinns, kom i hug at prisen ble høy for menneskeheten. – Bare konspirasjonsteorier, repliserte Mammon. Mammon ble stiv i blikket, ble han. Fråden sto i munnvikene på Mammon, stålsatte seg sin ektefødtes sønns oppgave på Jorden. Gud tok grep, og ga i nestekjærlighetens navn sine utkårne i nåden, abendom, badendom, cedendom og decendom. Slik skapte Gud mennesket i sitt bilde. – Fred være med dere alle sammen, prekte Gud til sin allmue. Vel innforstått med Mammons grådighetsbegjær, som ingen grenser kjenner.

 

Jupmele – Den rådende far – bivånet det hele, disputten mellom Gud og Mammon. Han likte ikke verken det han så eller det han hørte. I det esoteriske tid-rommet kommuniserte Jupmele sitt soleklare OBS-varsel til sine soknebarn, noe om at man måtte være skeptisk til allianser med fremmede. Som bevis på en fremmed skulle være tap av biologisk, organisk hukommelse, minne om alt levende sitt opphav i evolusjonen.

 

Biejjie lot bedraget skinne igjennom, men bare overfor den kritisk vitebegjærlige. Snipp, snapp, snute, den som våger, er ute.

 

Volum 1

November 2016

 


Filantropisyndromet

Sosiologisk schizofrenia

Filantropisyndromet

 

 


Nobels fredspris, nominasjon

 

Michael Christian von Tetzschner

Stortinget

Utenriks- og forsvarskomiteen
Postboks 1700 Sentrum
0026 Oslo

Oslo 08.01.2018

AD NOMINASJON TIL NOBELS FREDSPRIS 2018

 

Jeg ønsker herved å gjøre en nominasjon til Nobels fredspris 2018, men faller ikke inn under noen av kriteriene i listen over kvalifiserte nominatorer. Det gjør imidlertid du, som første nestleder i Stortingets utenriks- og forsvarskomite.

Mine to kandidater som jeg fullt ut mener fortjener Nobels fredspris 2018, er:

Nathaniel Charles Jacob Rothschild

David Rockefeller v/The Rockefeller Foundation 

David Rockefeller døde beklageligvis 20. Mars 2017, så denne nominasjonen blir herved fremsatt som en hyllest posthumt på vegne av Rockefeller Foundation.

Nathaniel Charles Jacob Rothschild og David Rockefeller fortjener Nobels fredspris 2018 for deres utrettelige humanitære og filantropiske virke over hele verden, samt for deres bidrag både til innstiftelsen av United Nations etter andre verdenskrig, samt deres felles streben etter å etablere UN som en plattform for dialog, fred, utvikling og menneskerettigheter.

 

Jeg ønsker herved at du bringer denne nominasjonen inn for Den Norske Nobelkomite innen fristen, onsdag den 31. januar 2018.

 

Med vennlig hilsen

Rune Molnes                                                  Signatur

Pb 59 Manglerud

0612 Oslo